21 mars 2011

FNs sikkerhetsråd vedtok fredag natt et flyforbud over Libya hvor de også autoriserte bruken av alle nødvendige midler (all necessary measures) for å beskytte sivilbefolkningen i Libya.

”All necessary measures” er et uttrykk som blir brukt for å legitimere bruk av væpnet makt. En slik autorisasjon fra FNs sikkerhetsråd er ikke noe nytt.  Det som er spesielt i resolusjonen som ble vedtatt fredag er at bruken av væpnet makt kun er tillatt for å beskytte sivile og at den ikke tillater utenlandsk okkupasjon av Libya. Dette er blitt tolket slik at koalisjonen ikke kan sette inn bakkestyrker siden dette sannsynligvis vil resultere i en eller annen form for okkupasjon.

På grunn av Røde Kors sin nøytralitet uttaler vi oss sjeldent om det folkerettslige grunnlaget for bruken av væpnet makt.  Røde Kors understreker imidlertid at internasjonal humanitær rett (IHR) kommer til anvendelse, og at dette regelverket pålegger statene forpliktelser.

1. Foreligger det en væpnet konflikt i Libya?

Den juridiske vurderingen for når det foreligger en væpnet konflikt, og derfor om IHR kommer til anvendelse, er om det foreligger en væpnet konflikt mellom to eller flere stater (internasjonal væpnet konflikt) eller langvarig bruk av væpnet makt mellom en stats myndigheter og væpnede grupper eller mellom ulike væpnede grupper (ikke-internasjonal væpnet konflikt).

Både sikkerhetsrådsresolusjonen på fredag og ICRC (den internasjonale Røde Kors komiteen) har påpekt flere ganger at IHR må respekteres av alle partene i konflikten i Libya. Det er således ingen tvil om at det er en væpnet konflikt i Libya. Sannsynligvis foreligger det både en ikke-internasjonal væpnet konflikt (mellom Gadafis styrker og opposisjonsstyrkene) og en internasjonal væpnet konflikt (mellom Gadafis styrker og koalisjonsstyrkene).

De siste dagene har det vært reist spørsmål om Norge vil delta i krig i Libya. ”Krig” kan ha forskjellige betydning i folkeretten og nasjonal rett. For Røde Kors er det viktig å understreke at Genèvekonvensjonene av 1949 kommer til anvendelse i Libya og at det etter disse Konvensjonene ikke er avgjørende om man er i krig (i 1949 gikk Genèvekonvensjonene bort fra kravet om at partene skulle være i krig for at Konvensjonene skulle komme til anvendelse. Vilkåret for at Genèvekonvensjonene av 1949 skal kommer til anvendelse er at det foreligger krig eller væpnet konflikt mellom to eller flere stater (internasjonal væpnet konflikt). Bakgrunnen for at man endret Konvensjonen i 1949 var at statene prøvde å unndra seg forpliktelsene i IHR ved å vise til at de ikke var i krig fordi man ikke hadde avgitt en krigserklæring.)

Selv om vi folkerettslig sett  ikke er i krig i Libya, kommer altså internasjonal humanitær rett likevel til anvendelse så lenge det foreligge en væpnet konflikt. At FN er har gitt en autorisasjon til bruk av makt har således ingen betydning for anvendelsen av IHR. Det avgjørende for om IHR kommer til anvendelse er om situasjonen på bakken har nådd terskelen for væpnet konflikt.

1. De viktigste bestemmelsene i IHR

De viktigste bestemmelsene i IHR er at partene skal skille mellom stridende og sivile som ikke deltar direkte kamphandlingene. Etter IHR er det forbudt å bruke sivile som skjold for å beskytte militære mål. At sivile brukes som skjold betyr imidlertid ikke at de mister sin beskyttelse. Partene i konflikten må derfor vurdere om de sivile tapene vil være for omfattende i forhold til den forventede konkrete og umiddelbare militære fordelen ved et angrep som retter seg mot et mål som er dekket opp av sivile skjold.